Å være sin egen verste fiende innebærer å ha en sterk indre kritiker. En sterk indre kritiker gir dårlig selvfølelse, og påvirker hvordan vi har det med oss selv og andre. Hvordan kan man leve med og håndtere sin indre kritiker slik at den ikke får så mye plass, og bli mer venn med seg selv?
Tekst: Nina Aas Eielsen
Den indre kritiker.
I de fleste av oss – om ikke alle, bor det en indre kritiker. Hos noen har den stor plass, hos andre mindre. Den indre kritiker kan tale med to tunger. Den ene handler om vurdering, evaluering og kritikk av det man gjør, den andre handler om nedvurdering og selvkritikk av den man er. Den første kan være nyttig dersom selvfølelsen er god nok til at ens opplevelse av egenverdi ikke avhenger av ytre fasade eller gode prestasjoner. Da man kan gi seg selv rom for å feile, og kan bruke informasjonen fra den indre kritiker til å utvikle ting man jobber med og forbedre det.
Den andre typen indre kritiker er skadelig for selvfølelsen. Det er den «stemmen» i oss som sier at vi ikke strekker til eller er gode nok, at vi ikke er pene, slanke nok eller godt nok trente, forteller oss om alt vi skulle gjort eller sagt annerledes, og fordømmer oss på den ene eller andre måten. Den kan få oss til å tvile på at vi duger, til å føle oss mislykkede, den hemmer vårt initiativ, og kan ta fra oss livsgleden i større eller mindre grad alt etter hvor hardt den får angripe. Og den gir en guffen følelse i kroppen.
Den indre kritiker er ofte sterkest når vi er mest sårbare. Når vi står i situasjoner som oppleves utfordrende å håndtere. Det kan være både uønskede situasjoner som for eksempel å miste jobben, miste en man er glad i, samlivsbrudd, økonomisk uføre, sykdom i familien, at man selv blir skadet, utsatt for traumer, syk eller utbrent, eller ikke lykkes med noe man har drømt om. Men det kan også være selvvalgte store livsendringer som for eksempel flytting, å få barn eller å begynne i ny jobb. Da kan den indre kritikeren slå til for fullt, og man kan få en følelse av ikke å være god nok eller å ikke ha verdi.
Å bli veldig flink til noe eller bygge opp en slags fasade, kan være en måte å håndtere den indre kritiker på. Det å stadig fylle timene i døgnet med ekstra jobb, mye trening, TV og sosiale medier uten å gi seg rom for å tenke og kjenne etter hvordan man har det, kan også fungere som flukt fra den kritiske stemmen. Skammen og den indre smerten den indre kritiker kan skape kan være så sterk at den i verste fall kan føre til depresjon, angst, trøstespising, flukt gjennom overdrevent mye dataspill eller pengespill, eller bruk av alkohol eller narkotika. Ingen av disse strategiene gir næring til selvfølelsen.
Selvfølelsen – et solid fundament
I vårt samfunn hvor det ofte er mye fokus på prestasjon og fasade, kan det være nyttig å skille selvfølelse fra selvtillit. Å få bekreftelse og ros på det man presterer eller hvordan man ser ut, gir næring til selvtilliten, mens det å få bekreftelse på den man er, gir næring til selvfølelsen. Selvfølelse kan ses som noe dypere enn selvtillit. Selvfølelse er en følelse av hvem man er, og handler om å se og kjenne sin egen verdi som menneske - at vi er verdt noe kun i kraft av å være oss selv uavhengig av våre prestasjoner og ytre fasade. Det er den solide grunnmuren vi kan bygge livet vårt på som gjør at selv om verden slik vi kjenner den raser, klarer vi å finne håp og tro på at livet vil bli bra igjen. Å bygge opp et selvbilde som består av en sunn god selvfølelse, sammen med god selvtillit gir et solid fundament å stå på i livet.
Å ha en sunn selvfølelse handler om å være vennlig mot seg selv, og ta sine egne følelser, reaksjoner, behov og tanker på alvor. Man handler i tråd med det som er viktig for en, kan akseptere seg selv som man er – med de feil og mangler man har, og våger å være synlig og å si fra, men også å være sårbar og å be om hjelp når man trenger det. Det er veldig mye lettere hvis du har lært det fra barnsben av gjennom måten personer rundt deg har sett deg og møtt deg på, men det er heldigvis fullt mulig å bygge opp selvfølelsen også i voksen alder. Har du dårlig selvfølelse kommer det ikke naturlig. Det skal dannes nye, sterkere forbindelser i hjernen. Du kan se for deg de nye forbindelsene i hjernen som stier som må trøs opp mange ganger for at de skal bli tydelige og lette å gå. Den indre kritiker har trødd opp stier i så mange år, at den har laget en motorvei. Du må komme ut av dette sporet og koble om hjernen. Det tar tid - det finnes dessverre ingen qick-fix, men du vil etter hvert merke at du har det bedre med deg selv, og med de valgene du tar.
Det finnes flere innfallsvinkler for å bygge opp selvfølelsen sin, og hver enkelt må finne den som passer for seg. Det handler om å bli kjent med seg selv, og å møte seg selv slik en god venn ville gjort.
Bli kjent med følelsene dine
Hvordan vi oppfatter, anerkjenner, verdsetter og uttrykker følelsene våre er viktig for å kjenne seg selv og å kunne skape gode relasjoner. Når du har en sunn selvfølelse kan du kjenne og tåle følelsene dine, både de du opplever som gode og de mer strevsomme. Dette er vanskelig når man har en sterk indre kritiker som vurderer og dømmer følelsene som dukker opp. Dersom man over tid holder strevsomme følelser på avstand, undertrykker dem, skammer seg over dem eller ikke vedkjenner seg dem, fjerner man seg fra seg selv slik at man litt etter litt kan miste følelsen av hvem man egentlig er.
For å kunne nyttiggjøre seg følelsene sine kan det være en hjelp å sortere ut hva som er «gamle» følelser som henger sammen med tidligere erfaringer, gjerne fra oppveksten. Det er ofte disse som skaper mest selvforakt fordi følelsene ikke står samsvar med her og nå- situasjonen, og dermed virker uforståelige og skaper ambivalente handlinger. Å få tak i egne mønstre og finne ut hva som er «ferske» følelser, gir en jeg-opplevelse som kan spille den indre kritiker ut på sidelinjen. Forstår du budskapet i, og handler ut fra «ferske» følelser som engasjement, glede, ømhet, sinne, misunnelse, tristhet, frykt, skam, skyldfølelse, avsky og forakt, gir de motivasjon og drivkraft i livet.
- Tenkt tilbake på en situasjon som vekket noe i deg i dag. -Hvilke kroppsreaksjoner, følelser og indre stemninger dukket opp i deg? -Hva kan dette fortelle deg?
Bli bevisst tankene dine
Følelser kan ikke styres – de kommer og går, men våre tanker om dem og våre handlinger ut fra dem kan styres. Den indre kritiker er svært årvåken for alt som kan oppfattes og tolkes i verste mening. Reaksjoner på hva andre sier og gjør og på indre stemninger, brukes da til å bekrefte og forsterke den negative oppfatningen man har av seg selv. Det er en selvdestruktiv tankegang hvor man trekker seg selv ned. Én negativ tilbakemelding blant hundre, eller et kritisk blikk kan være nok til at man krymper seg. Å bli bevisst egne fortolkninger og tanker og stille spørsmål ved om det finnes andre mulige fortolkninger, og andre mer støttende tanker man kan ha til seg selv, kan være nyttig. Det handler ikke om å «tenke positivt,» men om å utvide oppmerksomheten vår slik at et større perspektiv kan få plass.
- Hvilke andre mulige tolkninger finnes det av situasjonen som skapte de selvkritiske tankene som «satte deg ut» her om dagen?
Bli kjent med behovene dine
Er man sin egen verste fiende har man ofte en tendens til å sette andres behov foran sine egne. For å bygge opp selvfølelsen kan det være lurt å gi seg selv tid til å kjenne etter hvordan man egentlig har det, og prøve å finne ut hva man trenger. Gjennom å bli bevisst sine egne følelser, og behov og ta dem på alvor, kan man klare å ta bedre vare på seg selv, sette grenser for seg selv, og gi seg selv noe av det en trenger. Kanskje er det omsorg man trenger når man kjenner uro i magen. Kanskje litt alenetid og en rolig tur når ryggen begynner å verke. Kanskje en strekk på sofaen når nakken står i helspenn. Din indre kritiker vil nok kalle deg egoistisk, men det er i livet som i flyet – du må først ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre! Tar du ikke vare på deg selv vil du ikke være i stand til å være der for andre, i hvert fall ikke over lengre tid.
- Hva trenger du akkurat nå?
Gi deg selv et pusterom til å bare være
Behovet for hvile i hverdagen er undervurdert i vårt samfunn hvor det stilles store krav til effektivitet og driftighet, og gjør at mange lider av stress, psykosomatiske lidelser og utbrenthet. Hvile er noe annet enn å ta seg fri eller å sove, selv om det også kan være nødvendig noen ganger. Det som er viktig er at vi kjenner at vi er i kontakt med vår egen rytme, og ikke bare haster av sted til neste gjøremål. Det gir rom for pusten. Da kan kropp og sinn få falle til ro, og vi samler krefter til neste gjøremål. Det handler om å tillate seg å bare være, ikke skulle gjøre eller prestere hele tiden.
- Når var du sist i kontakt med din egen rytme?
- Hva hjelper deg å finne indre ro?
Bli kjent med verdiene dine
Den indre kritiker forteller oss ofte hva vi burde eller ikke burde gjøre. Den er ekspert på å gi oss dårlig samvittighet, og til å få oss til å føle oss små. Det kan være vel og bra hvis vi faktisk gjør noe galt. Men når man har en sterk indre kritiker handler «burdene» veldig ofte om at vi prøver å leve opp til andres forventninger og krav, de vi tror de har, eller de vi har til oss selv. Vi har alle med oss en ryggsekk med holdninger og verdier fra oppveksten. I tillegg bombarderes vi med mye informasjon i vårt samfunn om hvordan vi «burde» være. Det kan lett forvirre og forstyrre oss når vi prøver å få tak i hva som faktisk er våre egne verdier. Den indre kritiker prøver å holde oss fast i «burdene,» og det kan noen ganger oppleves som om du gjør noe galt når du begynner å handle mer i tråd med det som egentlig er viktig for deg.
For å bli kjent med verdiene sine trenger man tid til å kjenne etter og reflektere, og våge å ta de grepene og prioriteringene man må ta for å leve i tråd med dem. Vi har alle ulike verdier. Når du finner ut hva dine er, vil du bruke mindre kapasitet på å følge opp de tingene som er litt mindre viktig for deg. Det frigjør energi, og det blir lettere å rette energien mot det som faktisk er viktig for deg. Det kan være greit å være forberedt på at når man begynner å gå i den retningen man selv vil, kan den indre kritiker blir enda sterkere en periode.
- Hva er det viktigste i livet ditt nå?
- Hva tapper deg for energi, og hva gir deg energi?
Lytt til kroppen din
Å leve i tråd med egne verdier og ivareta seg selv avhenger av at man er oppmerksom på kroppsreaksjoner, kroppsfornemmelser og sansninger. Kroppen har vært en del av oss siden vi ble unnfanget, og alle våre erfaringer har vi ervervet oss gjennom sansene våre. Historien vår ligger i kroppen og gjennom den kan vi derfor få kunnskap om oss selv; Vi kan få en indikasjon på hva som er bra for oss, og hva som ikke er det, hva som er viktig for oss og hva som ikke er det, hva vi trenger og hva vi skal skjerme oss mot. I vår vestlige kultur har vi lett for å se kroppen som et objekt som helst skal fungere bra og se bra ut. Og vi prøver å kvitte oss med eller pynte på det vi ikke er fornøyd med enten det er kroppslige plager eller utseende. Men hva med å prøve å respektere kroppen som den er, og stole på at de signalene kroppen sender oss kan være nyttig informasjon som vi kan utforske?
- Hvis kroppen din kunne snakke, hva tror du den ville fortelle deg?
Bli bevisst når du sammenligner deg med andre
Har man lav selvfølelse er man ofte opptatt av og redd for hva andre tenker og mener om en, og man sammenligner seg gjerne med andre eller med et idealbilde av seg selv. Kanskje er man perfeksjonist. Kanskje har man en opplevelse av at alle andre har det så bra, og lever så fantastiske liv med alt de ønsker seg. Når du sammenligner deg og kommer til kort, vil den indre kritiker si at du er utilstrekkelige og ikke er god nok, og i kjølvannet følger gjerne misunnelse av andre, eller sorg og skam over ikke å være slik du ønsker. Dersom man opplever å mestre noe bedre enn andre kan man kanskje føle seg litt ovenpå en liten stund, men det gir sjelden en god gledesfølelse. Å senke kravene til seg selv og se sammenligningen som et ønske om å utvikle seg videre - uten at det betyr at man ikke er god nok, kan gi næring til selvfølelsen.
- Når du føler at du ikke strekker til – hvordan kan du senke kravene til deg selv uten å gi opp?
- Når du kjenner misunnelse – hva er det du ikke gir plass til i deg selv eller i ditt liv?
Vær vennlig mot deg selv
Akkurat som vi har en kritisk «stemme» finnes det også en vennlig «stemme» i oss. Vi oppdager den kanskje lettere i møte med andre som vi bryr oss om. Den er varm og omsorgsfull og kan trøste, oppmuntre og støtte. Tillater vi den å komme til uttrykk også i møte med oss selv kan vi gi oss selv noe av det vi trenger, når vi trenger det. Den kan oppmuntre deg med at det er greit å gjøre feil så lenge intensjonen er god. Den kan gi deg mot og styrke til å prøve igjen selv om du feiler. Og den kan undre seg over valg du tar heller enn å fordømme deg, og fortelle deg at du er god nok som du er. Å ta imot og tro på andres omsorg og gode ord kan også bli lettere da.
Den indre kritiker oppstod opprinnelig som en beskyttelsesmekaniske, men den har fått for stor plass og for mye makt. Gjennom å bli bevisst den kritiske «stemmen» kan man lære seg å håndtere den bedre, og se om man kan få tak i den vennlige «stemmen.» Når den indre kritiker hever «stemmen» kan man se det som en påminnelse om at man er på riktig vei – man tåler og våger å være sårbar og feilbarlig, og gi seg selv anerkjennelse for det. Om man ikke blir sin egen beste venn, kan man i hvert fall slutte å være sin egen verste fiende. Når den indre kritiker får mindre makt kan selvfølelsen begynne å vokse, og livsenergien og gleden kan få mer plass.
- Hva tror du en god venn ville sagt til deg når du selv føler du har mislykkes?
- Når føler du deg mest levende?
Kilder:
Guro Øiestad (2011); Selvfølelsen
Hal og Sidra Stone (1994); Din indre kritiker – nådeløs fiende eller skapende kraft?
Jesper Juul (1996); Ditt kompetente barn
Mia Tjørnblom (2007); Selvfølelse nå! Din personlige coach viser hvordan